Til kamp mot berøringsangsten

Renate Nedregård er forfatter og journalist. Hun har bakgrunn fra TenSing og skriver bøker for ungdom. Nå har hun nettopp gitt ut en ny, med tittelen: «Jesus – gutten som startet en verdensreligion». Samfunnets berøringsangst når det kommer til religion, er noe av det Renate ønsker å komme til livs. Med boken ønsker hun å åpne for samtale, gjøre foreldre i stand til å tørre å lese bibelfortellinger for barna og holde Bibelen som kulturarv i hevd.

Jeg har vært så heldig å få mulighet til å snakke med Renate om boken hun nå har lansert, en bok som er godt skrevet og som legger godt til rette for spennende diskusjoner, for eksempel med konfirmanter.

Renate Nedregård gikk på søndagsskole som barn og har vært aktiv i KFUK-KFUM i ungdomsårene. Som mor er hun opptatt av å bringe kunnskap om kristendommen videre til sine barn, og ser det derfor som viktig å la dem ta del i det religiøse livet. Selv har hun brukt mye tid på å definere sin egen tro og har endt opp med å kalle seg kristen. Hun opplever at det er stor takhøyde i Den norske kirke og har mange gode, åndelige opplevelser både i kirken og i andre kristne sammenhenger.

Berøringsangst

Når jeg prater med henne forteller hun om en berøringsangst hun opplever i samfunnet, en redsel for å snakke om Jesus, diskutere religiøse temaer og å ta med barn i kirken. Det siste kjenner jeg som kateket igjen, blant annet fra kontakt med skoler og barnehager.

­– Ja, når jeg skulle skrive boken opplevde jeg til en viss grad berøringsangst. Det som skjer er at man backer ut og ikke tør å snakke om religion i det hele tatt, forklarer Renate. Ikke i samfunnet, ikke med barna og ikke i skolen. Og det er det dummeste vi gjør. Selv om samfunnet blir mer mangfoldig og religion ikke er like riktig for alle i samfunnet, må vi ikke stenge dørene for å snakke om det, sier Renate.

Et viktig moment for Renate er å legge til grunn for mer kunnskap. Hun håper i så måte at boken hennes kan bidra til økt kunnskap om kristendommen som religion og Jesus som historisk person.

– Jo mer kunnskap man har, jo mer respekt har man for de som tror på noe annet, sier Renate.

Døråpner

Bildet av flanellografen og fortellingene om Jesus på søndagsskolen er godt forankret hos Renate. Det er tydelig at det hun selv har fått med seg i oppveksten, er noe hun ønsker at kommende generasjoner ikke skal miste. Boken ønsker hun skal være en bok for alle, uavhengig at bakgrunn og tro, som forteller dem om den viktige delen av norsk kultur som fortellingene om Jesus er.

– Se for deg en moderne familie med foreldre som har døpt barna, men synes dette med religion og forkynnelse er vanskelig, forklarer Renate. Med denne boken kan de få hjelp. Vi mangler bøker som forteller om Jesus for barn uten å forkynne. Jeg ser for meg at boken kan være en døråpner, et grunnlag for diskusjon og debatt. I arbeidet med boken har jeg lest mye forskning og pratet en del med teologer, og det er spennende å se at Jesus står støtt, også etter 2000 år, sier Renate.

Gjennom arbeidet med boken har hun også opplevd at noen av bildene hun har hatt av livet til Jesus ikke nødvendigvis stemmer helt. Det er strenge rammer når man skal lage sakprosa. For å få til dette skjønner jeg at Renate har gått grundig til verks og at hun har satt seg godt inn i konteksten fortellingene om Jesus er skrevet i. Så selv om flere av oss kan føle oss snytt når vi oppdager at Jesus mest sannsynlig ikke ble født i en stall i Betlehem, vil vi komme ut på andre siden med en dypere forståelse når vi også skjønner hvorfor historiene er fortalt slik de er, og ser at de er betydningsfulle. Etter min mening gir boken Renate denne forståelsen, og formidler den på en god og lettlest måte. Språket i boken egner seg godt for litt eldre barn, ungdommer og voksne.

– Det er viktig å poengtere at dette ikke er en barnebibel, fortsetter Renate. Jeg har stor respekt for hvor viktig religion er for de som tror på den, og ønsker ikke å trakke på noen tær. Denne boken er ikke skrevet for de som vil lese om Guds sønn, men for de som vil lære mer om den historiske Jesus. Jesus er et fantastisk forbilde, uansett om man tror han er Guds sønn eller ikke, og jeg vil gjøre mitt for at historiene ikke går tapt, sier Renate.

Som eksempel er det viktig at alle vet hvorfor vi feirer påske, og det som skjer i påsken er en stor del av bokens innhold. Kanskje er det her berøringsangsten lettest kommer til syne i samfunnet. Kanskje er det disse fortellingene skoler, barnehager og foreldre har størst utfordring med å formidle videre til barn og unge.

– Og disse fortellingene er jo også noen av de mest spennende i Bibelen, skyter Renate inn. Når man skal skrive for barn må det være action og det må være handlingsdrevet. For å holde interessen må jeg få dem inn i stemningen, beskrive situasjonen, sier Renate.

En annerledes bok

Renate har en fin måte å skrive på som fenger alle aldre. Når man leser boken blir man fort revet med. Det blir vanskelig å legge den fra seg og man er spent på hva som skjer på neste side. Hun klarer å presentere en spennende historiefortelling, samtidig som hun viser til fakta og forklarer leseren hva som kan sannsynliggjøres historisk og hva forskerne er enige om at ikke er sannsynlig. Resultatet blir en bok som kan leses av alle, uavhengig av religiøst ståsted.

«Jesus – gutten som startet en verdensreligion» er en spesiell type bok. Vi kjenner godt til barnebiblene som hjelper oss å fortelle om Jesus, Guds sønn, og det er mange forfattere som har skrevet bøker som argumenterer mot Guds eksistens. Denne boken legger seg imellom og lar leseren selv få mulighet til å fundere. Slik sett passer den godt inn i et samfunn som legger opp til at vi skal ha respekt for at mennesker tror på forskjellige ting.

– Hvis denne boken kan være en døråpner og åpne for nysgjerrighet, slik at berøringsangsten blir mindre og vi blir mindre redd for å la barna selv oppleve kirken og kristendommen, da blir jeg veldig glad, avslutter Renate.

Tekst: Sven-Ove Rostrup, foto: Silje Katrine Robinson, bokomslag: Spartacus forlag.