Refleksjoner og Fremtidsdrømmer: Harald Skarsaune om livet etter KUFO
Etter mange år som generalsekretær for KUFO, går Harald Skarsaune nå over i pensjonisttilværelsen. Selv om vi fortsatt vil se ham litt ut året, venter nye eventyr fra januar 2025. Han har allerede begynt å engasjere deg mer lokalt i Trondheim, blant annet i Kirkelig dialogsenter og Trondheim kirkeakademi. I tillegg har han startet på en bachelor i religionsvitenskap, med planer om å fortsette med en master. Gjennom intervjuet deler Harald refleksjoner om karrierevei, motivasjon og minner fra tiden i KUFO, samt planer og drømmer for fremtiden.
– Etter mange år som generalsekretær for KUFO har du nå blitt pensjonist. Vi vil se deg litt fra tid til annen ut dette året, men når vi kommer til januar 2025 skal du begynne med noe nytt?
– Ja det er flott å kunne være med litt videre og følge med prosesser jeg selv har vært med å starte. Å se hvordan de blir stadig mer virkelig. Jeg har over en periode begynt med en del nye ting. Blant annet har jeg vært mer med i ting som skjer i Trondheim hvor jeg bor. Pendling og reising har gjort at jeg ikke helt har hørt til noen steder. Men nå er jeg ordentlig trønder. Jeg er vært med i aktiviteter i kirkelig dialogsenter, sitter nå i styret for Trondheim kirkeakademi og Pilegrimsfelleskapet St. Olav. Dette er fellesskap jeg kjenner passer meg og gir meg mulighet for å bruke mine interesser og kunnskap. I tillegg startet jeg som student i høst. Jeg tar nå bachelor i religionsvitenskap og vurderer å starte på master over nyttår. Det er veldig spennende og gjør at jeg kan se religion, kirken og min egen tro og praksis i et utefra perspektiv ut fra begreper som makt og hvordan religion fungerer i samfunnet og påvirker dette.
– Det er mange som har vært medlemmer i KUFO siden de startet sin arbeidskarriere og kjenner deg ganske godt. Selv om du har hatt en variert karriere, ser det ut til at du har funnet mening og retning i hvert steg du har tatt. Kan du fortelle mer om hvordan disse ulike erfaringene har formet deg som person og profesjonell? Hva tror du har vært den røde tråden som har holdt alt sammen?
– Jeg har vel aldri valgt noen av delene, så jeg vet enda ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor. Jeg startet å studere i Volda i 1976 og hadde ingen tanker om hva jeg skulle bruke den to-årlige utdannelsen i kristendom og menighetsarbeid til. Etter å ha tatt noen fag på MF hoppet jeg av og tok fagbrev som elektriker. Dette gav meg et godt utgangspunkt for å søke jobb i Sjømannskirken hvor jeg ble i 9 år. Mens jeg arbeidet der tok jeg noen studier og oppdaget at jeg hadde blitt kateket. Så da søkte jeg jobb som dette etter at jeg kom hjem fra sjømannskirken. Jeg tenkte at det kunne jo være en jobb å komme hjem til så skulle finne mer ut av hva jeg skulle gjøre videre etter et år aller to. Slik ble det ikke. Jeg ble vigslet kateket og arbeidet som dette i 17 år i Steinkjer. I denne tiden hadde jeg vært med i det som den gangen het Kateketforeningen både i bispedømmet og sentralt som leder. Da generalsekretæren sluttet i 2008 tenkte jeg at det kunne være interessant å bruke mer tid på fagforeningsarbeid og søkte og fikk stillingen. I den ble jeg værende fram til jeg nå blir pensjonist. Jeg tenker også på en lærer på folkehøyskolen som tok meg til sides og utfordret meg til å gå inn i oppgaver som uten at jeg da forstod det har betydd mye for min vei videre.
– Er det noe som har motivert deg ekstra til å være i denne jobben? Eller er det noen som har inspirert deg kanskje?
– Jeg tror menneskene, møtene og det å forsøke å være til for medlemmene har vært det viktigste. Jeg har selvsagt fått oppleve mye, deltatt i mange saker og møter, reist mye og hatt en fantastisk jobb. Men det jeg ser tilbake på er ansikter, personer jeg har møtt og arbeidet sammen med. De har gjort det verd å strekke seg og stå på for at kirken skal være et godt sted å arbeide der ansatte får benyttet sin kompetanse og kirken bedre i å utføre sitt oppdrag for mennesker. Særlig barn og unge. De mange smil og gode samtaler, å se lyset tennes i mennesker som jeg har møtt!
– Vil du si du har fått utrettet det du ville, når du først begynte i jobben? Eller er det noen drømmer du egentlig kunne tenkt deg at du hadde fått realisert?
– Drømmer har jeg alltid. Noen har gått i oppfyllelse og andre hører til andre arenaer enn fagforeningen. Men ja KUFO har vært et sted det har vært mulig å drømme og å ville gjøre en forskjell. Det har alltid vært utfordringer og noen har jeg fått ta tak i andre har det dessverre ikke vært tid til aller rom for å arbeide med.
– Nevn tre ting som har vært viktig for deg i jobben.
- Møte med enkelt medlemmer i utfordrende situasjoner
- Arbeid med kompetanse og utvikling av ansatte.
- Å sitte nært på prosesser og endringer i Den norske kirke å se hvordan det arbeides og forsøke å delta i disse prosesser ved å få fram hva som er viktig for undervisningen og undervisningsansatte i Kirken.
– Kan du dele med oss noen minner du har opplevd mens du har vært ansatt som generalsekretær i KUFO?
– Det er så mange og mange av disse er knyttet til saker som har vært personlige og kan derfor ikke deles her. Men for meg har arbeid med praktiske og kreative ting knyttet til arrangement og kurs vært viktig. Forberedelse av Kufo kurs og samarbeid med stiftslag og komiteer som har stått for disse har vært veldig fint. Da har jeg også fått tatt ut noe av det kreative i meg som alltid har ligget i bunnen og har vært viktig i arbeidet som kateket. Jeg husker mange samtaler om hva det vil si å være kateket og pedagog i kirken. Hvordan utvikler vi vår identitet og faglighet er spørsmål som alltid trigger meg. Trosopplæringskonferansen har vært et høydepunkt. Hvor det har blitt mange gode samtaler med medlemmer og andre. Samtidig har det vært et sted å møte igjen personer og «saker» jeg har jobbet med. Et sted hvor en kan høre «hvordan går det nå?» Hva trenger du hjelp til og hvordan kan vi arbeide videre med det som er utfordrende.
– Du har pendlet mange mil. Har du noen oversikt over hvor mange timer eller mil du faktisk har kjørt på de årene du har hatt kontor i Oslo? For du har likt å kjøre, stemmer det? Fly bare når det har vært nødvending?
– Det har vel blitt noen runder rundt jorda. Ja, jeg elsker å kjøre. Ha tid for meg selv, høre lydbok eller annet som interesserer meg. Planlegge i ro og fred, tenke og være til. Jeg er vel «litt på vei og underveis» hele tiden og da passer det jo se landskapet som skifter samtidig som du etter hvert kjenner hver sving og hump og vet når du må passe deg. Livet er jo litt som en reise og jeg har reist litt på flere måter i disse årene.
– Din jobb har vært å ivareta medlemmer, men siden fagfeltet vårt er fra 0 år og oppover må vi ha det litt artig å. Har du en «funfact» om deg selv, som kanskje få vet om?
– Jeg er en elektriker som liker å sitte på flyplasser og offentlige steder for å observere hvordan folk samhandler og oppfører seg når de er utenfor sine vante omgivelser. Jeg trives også på brune puber og steder hvor jeg ikke nødvendigvis hører hjemme. Jeg har besøkt mer enn 70 land og klipper meg gjerne i et nytt land hver gang jeg får sjansen. Jeg elsker å kjøre over fjelloverganger og har kjørt de fleste fjellpass i Alpene – jo høyere og mer svingete, desto bedre. Jeg er opptatt av dialog og møter med andre trosretninger for å lære av dem, slik at min egen tro kan vokse og fordypes.
– Har du et yndlings bibelvers/-tekst? Og hva er din favoritt salme? I den kirka du går mest til, er det et sted i rommet du liker deg bedre enn andre? Eller har du kanskje en favoritt-kirke i utlandet?
– En tekst som betyr mye for meg er fra Apostlenes gjerninger 17, 28-29: «Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss, for det er ham vi lever, beveger oss og er til.» En av mine favorittsanger er “Be Thou My Vision” med Van Morrison. Når jeg er i Nidarosdomen, liker jeg å sitte på høyre side litt bak midten, slik at jeg har tid til å roe ned, tenke og undres over mysteriet på vei til nattverdsstasjonen ved døpefonten. Jeg har også en spesiell tilknytning til Sjømannskirken i Singapore og Tempelplassens kirke i Helsingfors, samt Sri Mariamman-tempelet i Singapore.
Vi ønsker deg alt godt i din nye tilværelse som pensjonist. Selv om du nå trer tilbake fra rollen som generalsekretær, vil ditt engasjement og din innsats for KUFO og kirken fortsette å inspirere mange. Takk for alt du har bidratt med, og lykke til med dine nye prosjekter og studier. Vi ser frem til å høre om dine fremtidige eventyr og håper våre veier krysses igjen.
Du har blitt takket av med en hyggelig lunsj-fest tidligere i år, og selv om du helst kunne ønske dette gikk forbi i stillhet, var det fint å få gi deg en ordentlig takk. Du har betydd mye for mange, i mange år.