Med hjerte for undervisning: Eldbjørg Leinebø Ekre om fremtidens utfordringer og muligheter
I en tid med store endringer og nye utfordringer, trer Eldbjørg Leinebø Ekre inn i arbeidet med en visjon om å styrke og organisere undervisningstjenesten i Den norske kirke. Med en bakgrunn som spenner fra kateket og lærer til prosjektleder og spesialrådgiver, bringer hun med seg en rik erfaring og et sterkt engasjement for kirkelig undervisning. I dette intervjuet deler hun sine tanker om fusjonen, fremtidige utfordringer og håpet om å forme et nytt forbund inn i en ny tid.
– Selv om du har en annen dialekt enn en tjukk L så vet jeg at du bor på vakre Nes, i Ringsaker kommune. Hvorfor ble det Nes, siden vi vet du ikke kommer derifra?
– Jeg flyttet med mann og tre små barn til Nes i Ringsaker i 2000, men jeg kommer opprinnelig fra Leinøy i Herøy kommune på Sunnmøre. Svein, som jeg er gift med, kommer fra Innlandet, nærmere bestemt Skåbu. Vi bestemte oss for å etablere oss i Mjøsområdet, men det var en kombinasjon av jobb og tilfeldigheter som førte oss til Nes. Jeg kom fra en stilling som kateket på Heimdal i Trøndelag, og etter noen år som lærer gikk jeg inn i en kateketstilling i Ringsaker og Åsmarka menigheter.
– Det er alltid interessant å høre hvordan tilfeldigheter kan forme livene våre. Hvordan vil du beskrive deg selv?
– Jeg vil karakterisere meg selv som sosial og utadvendt, men jeg finner raskt roen også i mitt eget selskap. De stedene jeg henter mest energi er sammen med familie og venner, på korte eller lengre turer i fjellet, ved peisen på setra, på gudstjenester i min lokale menighet og på konserter i ny og ne. Når man bor på Nes i Ringsaker, blir naturen fort en kilde til inspirasjon. Under pandemien utforsket jeg kjente og ukjente stier i nærområdet. Hvis du tilfeldigvis er i Innlandet, vil jeg anbefale stolpejakt på Helgøya!
– Stolpejakt på Helgøya høres ut som en flott aktivitet! Vi er jo så heldig å få møte et av dine på Trosopplæringskonferansen i år, Hanna, er det flere i din familie vi kan møte på i «kirke-Norge»?
– Ja, jeg kommer fra en familie der kirke og kultur er en naturlig del av livet. I tillegg til min datter som er kapellmester og kordirigent under konferansen, har jeg en søster som er prest og en svigersønn som studerer teologi.
– Det er tydelig at tro og kultur står sterkt i familien din. Ved å bo på Nes i flotte naturomgivelser, er det bare gåturer som er din hobby?
– Jeg prøver å bidra litt på fritiden i min lokale menighet. Jeg har vært i menighetsrådet i fem år, og jeg deltar som frivillig i en forsangergruppe. Det er fint å støtte opp under arbeidet til de ansatte, og de siste årene har vi erfart at kirkekaffe er en viktig sosial arena for mange. Ikke minst er det hyggelig når hele dåpsfølger stopper opp etter gudstjenesten. Vi gjør det enkelt! Kaffe og twist er en vinner.
– Kirkekaffe er virkelig en fin tradisjon. Du er jo utdannet kateket. Hvordan startet din karriere innen undervisning?
– Jeg visste tidlig at jeg skulle bli lærer. Jeg har jobbet med undervisning hele mitt voksne liv. Jeg utdannet meg som både lærer og kateket, og tok senere også en master i kirkelig undervisning ved MF. Jeg har jobbet 15 år som kateket, fem år som lærer i skolen, fire år på IKO og fem år i KA. Jeg har også hatt en deltidsstilling på MF der jeg var prosjektleder for ny erfaringsbasert master i kirkelig undervisning (dagens kateketutdanning). Det ene har liksom tatt det andre; jeg liker utfordringer og å være med på å bringe faget kirkelig undervisning og læring framover.
– Det er imponerende hvordan du har kombinert ulike roller og utfordringer. Som ny generalsekretær, i hvert fall noen måneder til, hva blir det viktigste for deg å gjøre nå frem mot 01.01.2025?
– Min visjon er å synliggjøre og arbeide for en god og organisert undervisningstjeneste i Den norske kirke. Som generalsekretær skal jeg gjøre noe så spesielt som å legge ned en 52 år gammel organisasjon. Det viktigste frem mot 01.01.2025 blir å håndtere flere prosesser på en gang. Vi skal drifte organisasjonen ut året, men samtidig legge ned alle stiftslag og opprette en ny, felles organisasjon på en og samme tid.
– Det høres ut som en stor oppgave. Snart blir vi en del av en større organisasjon. Det er spennende for oss alle! Vi har jo ikke gjort det før så det finnes ingen fasit og vi må bare gå veien sammen. Hvordan tenker du det blir fremover? Vet du helt sikkert hvordan rollen din blir inn i en ny organisasjon?
– Min rolle som spesialrådgiver i det nye forbundet fra 01.01.25 vil ha mange likhetstrekk med dagens generalsekretærfunksjon i KUFO. Mine fokusområder vil være ansvar for undervisningstjenesten og arbeid med tariff og arbeidsvilkår for ansatte i kirkelige fellesråd. I det nye forbundet blir det opprettet et eget profesjonsstyre for undervisningsansatte, og det er særlig her at dagens medlemmer vil kjenne igjen undervisningsforbundet.
– Vi takker av en generalsekretær som har sittet ved roret i mange år. Du og Harald har, som jeg har skjønt, kjent hverandre i lang tid. Jeg vil ikke bruke ordtaket «å hoppe etter Wirkola» fordi når du nå starter må du forme jobben. Tenker du på at det kunne vært gøy og vært enerådig generalsekretær i noen år til før vi blir profesjonsstudiet, eller skal det bli helt greit å få en litt større kollegaskare enn hva Harald har hatt i sin stilling?
– Det er ikke tilfeldig at jeg søkte på denne stillingen. Kateketforeningen/KUFO har fungert godt i 52 år, men vi er i en ny tid som krever andre måter å jobbe på. Tidligere generalsekretærer har gjort en god jobb, men jeg hadde ikke søkt på stillingen hvis den skulle fortsette som en liten organisasjon. Jeg er glad for at vi fusjonerer og blir et større lag. Nå kan vi i enda større grad profesjonalisere og spisse arbeidet, og det tror jeg er et gode for medlemmene. Jeg ønsker å bidra til at prester, diakoner og undervisningsansatte ser på hverandre som medspillere. Jeg har tro på at det nye profesjonsforbundet kan bidra til forbedret samhandling i lokalmenighetene.
– Det er spennende å høre om de nye mulighetene. Hva er de største utfordringene for undervisningstjenesten i Den norske kirke?
– Undervisningstjenesten i Den norske kirke er, selv etter 52 års fagforeningsarbeid, fortsatt sårbar og noe utsatt. Engasjementet for økt rekruttering, gode utdanningsløp og gode rammer for kirkelig undervisningstjeneste vil bli tatt med inn i det nye forbundet. Det bør ikke være den minste tvil om at kirkelig utdanning er et trygt valg, og at det er gode jobber i andre enden. Det nye forbundet med til sammen 275 års kompetanse på kirkelig tjeneste innenfor undervisning, prest og diakontjeneste har mye å bidra med i så måte.
– Hva ser du mest frem til i din nye rolle?
– Jeg gleder meg til å få være med på å forme et nytt forbund inn i en ny tid!
Med en imponerende bakgrunn og et sterkt engasjement for kirkelig undervisning, står Eldbrjøg klar til å møte fremtidens utfordringer. Hennes visjon om å styrke og organisere undervisningstjenesten i Den norske kirke gir håp om en lysere fremtid for både ansatte og menigheter. Vi ønsker henne lykke til i den nye rollen og ser frem til å følge hennes arbeid i årene som kommer.