Interessant å drive fagforening
Runar Godø er ferdig med to perioder som leder av Sentralstyret i KUFO og trer inn i en roligere rolle, med tanke på engasjement i fagforeningene. Han har lært mye og ser tilbake på tiden som leder sammen med oss i dette intervjuet.
Etter lang fartstid i styre og stell for KUFO, inkludert to perioder som leder, lukker Runar Godø et kapittel. For denne omgang er han ferdig med arbeidet i Sentralstyret og ser frem til å fylle dagene med litt annet fokus. Så hadde han heldigvis tid til et intervju slik at vi også her får markert takknemlighet overfor arbeidet han har lagt ned.
– Kan du oppsummere din tid som leder for KUFO med ett ord?
– Tja, det må i så fall være «interessant».
– Et bra ord! Kan du si mer om det?
– Klart! Det har vært både lærerikt og interessant å få lov til å lede denne flotte organisasjonen som heter KUFO. Gjennom mitt verv her har jeg lært mye mer og mye nytt om det å ha en undervisningsstilling i kirken, om gleder og sorger, og ikke minst så har jeg lært mye om det å drive en fagforening.
– Så bra. Jeg antar det går en del arbeidstimer som leder for en fagforening og at enkelte oppgaver er gøyere enn andre. Er det noe du har fått delta på du vil trekker fram som høydepunkt?
– Da må det nok bli alle de flotte etterutdanningskursene jeg har fått være med på. Ja, både som leder og «vanlig medlem» er jo EU-kursene alltid et høydepunkt. Særlig må jeg nok si at jeg husker godt kurset i Geiranger, der vi dro i samlet flokk fra Oslo med buss og hadde en flott tur oppover og der selve kurset også var et flott kurs. Spesielt fine omgivelser og med litt sånn «luksusfølelse» med svømmebasseng, flott hotell, god mat, og et inspirerende kursopplegg!
– Godt tips til alle som ikke har fått med seg KUFO-kursene der altså! For oss som ikke har vært leder av KUFO er det spennende å høre hvordan jobben har vært, og da vil vi jo også spørre deg hva du ser på som mest utfordrende blant oppgavene en leder må ta seg av?
– Noe av det mest utfordrende må nok være de gangene jeg har blitt involvert i konfliktsaker. Det er ikke ofte dette har skjedd for min del, siden det stort sett er generalsekretæren vår som blir mest involvert i disse sakene. Likevel har jeg noen ganger måttet bli involvert av forskjellige grunner og da har jeg nok noen ganger opplevd dette som utfordrende.
– Akkurat. Dette er jo et eksempel på en side av fagforeningsarbeidet man ikke hører så mye om, av naturlige årsaker, men som er veldig viktig for de det gjelder. Når man melder seg inn i en fagforening er dette kanskje en av grunnene til at man ønsker å være en del av en større organisasjon; nemlig å få hjelp når man trenger. Er det andre ting du vil trekker frem som gode grunner til å være organisert?
– Det så å si alle ser på som en viktig grunn til å være medlem i en fagforening er vel ting som er knyttet opp mot lønn og det som handler om hjelp i konfliktsituasjoner og lignende. I tillegg er det svært mye arbeid som foregår nærmest i det skjulte for oss som medlemmer. Det avholdes stadige møter om avtaleverk, relasjoner med andre fagforeninger, høringer på forskjellige aktuelle kirkesaker, og her gjør KUFO en viktig jobb.
– En ting er det arbeidet som vi som medlemmer legger mest merke til, og det vi forventer en fagforening skal hjelpe oss med når det røyner på. En annen ting er alt det som skjer i bakgrunnen, som vi kanskje ikke legger merke til en gang. Kan du gi leserne litt innsikt hva du har lært i tiden som leder?
– Ja, gjennom mitt verv i KUFO har jeg kommet litt tettere på en del saker, beslutningsprosesser osv., og noe av det jeg i hvert fall har lært er at ikke alle ting lar seg løse så fort og lett som en skulle tro når en ser tingene kun utenfra. Kirken er en stor og kompleks organisasjon bestående av både frivillige, folkevalgte og ansatte og jeg har lært at det er viktig at alle involveres på gode måter i alle prosesser. Det er mye som må gås gjennom for at en sak skal bli belyst så godt som mulig, slik at man i neste runde kan ta gode avgjørelser. Dette gjelder så absolutt internt i vår egen organisasjon også. Jeg har lært at det aldri kan informeres mye nok og godt nok, og at vi stadig må arbeide hardt for å forbedre oss slik at alle medlemmene våre føler seg både godt informert og godt ivaretatt.
– Flere av oss opplever nok det ja, at man aldri kan ha for mye informasjon, i alle slags sammenhenger. Og det er virkelig spennende å få innblikk i dine tanker rundt organisasjonen vår og tiden som leder. Men av alt du har fått være med på og jobbe med, hva kommer du til å savne mest?
– Det jeg kommer til å savne mest er nok alle menneskemøtene jeg har fått gjennom dette vervet, og også samarbeidet med de mange gode folkene både i Sentralstyret, Landsstyret og ellers alle de medlemmene jeg har fått kontakt med gjennom vervet som leder. Så må jeg også fremheve den gode kontakten særlig vi i AU har hatt, så Gro og ikke minst Harald er nok blant de jeg vil kjenne på et stort savn etter, og det vil nok skje at jeg stikker innom på kontoret til Harald på Kirkens Hus når han er der, eller kanskje jeg kan friste både ham og andre med å stikke innom meg på en kaffekopp; når de ev. er på vei til Svinesund for litt shopping.
– Ikke sant! Det virker som det har vært en grei balanse mellom papirarbeid å det å treffe mennesker og at du har hatt mange gode opplevelser som leder. Så har vi også hørt at det er utfordrende oppgaver som må gjennomføres. Er det noe du ikke kommer til å savne så veldig?
– Det å være leder i en fagforening er et stort ansvar, da man som leder har det øverste ansvaret både for ansatte, foreningens økonomi osv. Det ansvaret kjenner jeg på at det er godt å kunne overlate til Lene og de andre i det nye Sentralstyret.
– Det må være lov! Alt tyder på at ansvaret er i gode hender og vi gleder oss til å bli bedre kjent med det nye Sentralstyret! Og når du da for denne gang overlater roret til andre, dyktige personer, er det noe du ser frem til å få mer tid til å gjøre?
– Tiden flyr vel uansett hvilke verv man har eller ikke har, og dagene fylles uansett godt opp både i jobben som kateket, trosopplæringskoordinator i prostiet og med mer familierettede aktiviteter. I tillegg er jeg litt involvert i Sarpsborg sitt kulturliv gjennom et frivillig verv som medarbeider på et musikkhus i byen og nå også i en liten «ekstrajobb» som vert på noen av arrangementene til Sarpsborg Scene, byens store kulturhus. I tillegg håper jeg selvfølgelig på å få litt mer tid til å få sett noen fotballkamper «live» og kommer vel til å satse på å få med meg noen kamper i eliteserien dersom mitt kjære Aafk klarer å rykke opp om noen uker.
– Da får de som føler for det være med og heie frem Aafk, og sammen med oss andre takke for at du ville dele noen tanker med oss, og ikke minst for innsatsen du har lagt ned for KUFO!